§ 56 bestemte fra 1814 til 1895 at grunnlovsteksten i sin helhet skulle oppleses før valgene begynte: «Førend Valgene begynde, skal Constitutionen lydelig oplæses, i Kjøbstæderne af den første Magistrats-Person, paa Landet af Præsten». Tanken bak paragrafen var nok å gi valget et høytidelig preg og samtidig gi informasjon om Grunnlovens innhold til velgerne.
Justisdepartementet uttalte i et skriv 27. desember 1881 at uttrykket «Constitutionen» strengt tatt omfattet alle rikets grunnlover, dvs. foruten Novembergrunnloven også suksesjonsordningen (arvefølgeloven) av 26. september 1810, Riksakten 1815 og lov 18. juli 1815, hvorved Kongens Myndighetsalder bestemmes, men sa også at det siterte grunnlovsbudet ble antatt å være oppfylt når «grundlovens egentlige dispositive Bestemmelser» (Grunnlovens forpliktelser, påbud) var opplest. I 1895 ble den påbudte opplesingen begrenset til Grunnloven § 50 til § 64, og i 1972 ble paragrafen endelig opphevet. Informasjon om stortingsvalg m.m. finner man i valgloven.