§ 70 og § 72 ble opphevet samtidig i 1990, og må ses i sammenheng med § 68, som bestemmer når og hvor Stortinget skal tre sammen, § 69, som fra 1916 sa at «I overordentlige Tilfælde har Kongen ret til at sammenkalde Storthinget udenfor den almindelige Tid», og § 80, som sier at Stortinget skal høytidelig oppheves («hæves») av Kongen etter å ha «tilendebragt sine Forretninger».
Frem til grunnlovsendringen i 1990 betydde dette i praksis at Stortinget ble oppløst i midten av juni og først kom sammen igjen første hverdag i oktober, noe som innebar at Stortinget under normale omstendigheter var avskåret fra å tre i virksomhet mellom juni og oktober. Man så at det ville bedre Stortingets arbeidssituasjon med mer fleksible regler for å kunne samles ved behov også i sommerferien.
Bestemmelsene om at Kongen kunne heve et «overordentligt Storthing» (§ 70) og at et overordentlig storting alltid skulle oppløses før det ordentlige (ordinære) trådte sammen ble således opphevet, ettersom det «ordinære» Stortinget ifølge endringsforslaget ville kunne fungere hele året.