Paragrafen, innført ved grunnlovsvedtak 24. mai 2016, stadfester at vi har en sentralbank i landet. Norges Bank ble dannet allerede i 1816 og er således en av de eldste sentralbankene i verden. Allerede i november 1814 ble banken skrevet inn i grunnloven da § 110 fikk ordlyden «Norge beholder sin egen Bank og sit eget Penge- og Myntvæsen.» Slik sikret man seg at Norge fikk et selvstendig pengevesen også under personalunionen med Sverige. Ordlyden i § 110 stod uendret til 1911, da paragrafen ble benyttet til å grunnlovfeste Statens Reservefond.
§ 33 på sin side lød opprinnelig «Alle Forestillinger om Norske Sager, saavelsom de Expeditioner, som i Anledning deraf skee, forfattes i det Norske Sprog.» Denne ordlyden var også knyttet til personalunionen, og ble modifisert i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905. Allerede tre år senere ble paragrafen ansett som overflødig og dermed opphevet. Paragrafen ble således stående tom inntil den fikk nytt innhold i 2016.
Man kan finne mer informasjon om endringen i 2016 i Grunnlovsforslag 29 (2011-2012) og Innst.272 S (2015-2016).